Bokelskere.no

(Knut Hamsun og krigsoppgjøret, de fire måneder på galehuset 1945)

Her er synet som møtte Christian Gierløff da han ble tilkalt Psykiatrisk Klinikk og så sin gamle venn igjen: - Han ligger på sengen, halvt påkledd med armene vidt ut. Blek som lakenet. Ansiktet skjelvende og vått av tårer. Ut av de lukkede øynene siver tårene. Hans munn er halvåpen... (Gierløff får psykisk torturerte, og totalt nedbrutte Hamsun ut av psykiatrisk klinikk, og inn på hotell). Hamsun spiste godt, nynnet mens han smurte på. Likevel var det noe med ham som var helt rivende galt. Gierløff forsøkte å finne ord for det: - Han var fremdeles i samme halvtlevende, halvstive, halvtvåkne tilstand - letargisk-automatisk-gravitetisk søvngjengeraktig... Døren til restauranten går opp, og Gierløff så den tidligere stortingsmann Nils Nersten komme inn, han stanset et stykke fra dem. Gierløff følte seg uviss; han visste at Hamsun hadde fornærmet Nersten en gang ved å skrive et dikt til et blad som Nersten redigerte, og selv hadde Gierløff ligget i skarp polemikk med ham i det som ble kalt "skogkrigen" Han bøyde seg ergerlig over kaffekoppen, det var ikke nettopp et øyeblikk han ville ha valgt til å møte en bitter fiende. Men så hendte noe uventet, Nersten stanset like ved bordet deres og ble stående og se på Hamsun et øyeblikk, mens to store tårer kom fram i øynene på ham. Nersten snudde seg mot Gierløff: - Dette må De ikke la bli ufortalt.