Et av de øieblikk er inne, da hun hater sig selv og alt omkring sig, sin kurvkoffert og sine hullete såler, hele sin lurvete og hensiktsløse eksistens.
Uvillige og hårde, presses små, sviende tårer frem fra øienkrokene. Som på egen hånd hvisker munnen trossige ord:
Jeg vil ha det anderledes og godt, varmt, nogen å være hos, pene klær, skinn om halsen, bøker, som er mine og som jeg ikke behøver å stå og lese i Odèon,-