Det var veir til å flagre i, å sværme i. Det gik ungdom langs veiene om nætterne og de sang og de slog i luften med seljekvister. Og fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl. Og kobben stak sit drivvåte hode op av vandet og så sig omkring og dukket tilbake igjen til sin verden.
Også Rolandsen sværmet på sin måte.