Verden tilhører de ufølsomme. Den viktigste forutsetningen for å være et praktisk menneske, er fravær av følsomhet. Den mest avgjørende egenskapen i livets praktikk er den drivkraften som fører til handling, det vil si viljen. Det er to faktorer som virker handlingshemmende – følsomheten og den analytiske tanke, som når alt kommer til alt ikke er annet enn en følsom form for tenkning. Enhver handling er i sin natur personlighetens projeksjon på den ytre verden, og ettersom den ytre verden i hovedsak er sammensatt av menneskelige vesener, innebærer denne personlighetsprojeksjonen at man sperrer veien for andre og plager, sårer og knuser dem, alt etter hvordan man handler.
For å handle er det derfor påkrevet at vi mangler evnen til å forestiller oss andre menneskers personlighet, og deres smerter og gleder. Den som føler sympati, vil ikke klare å bevege seg fremover. Handlingsmennesket betrakter den ytre verden som utelukkende bestående av død materie – enten livløs i seg selv, som en sten man trår på eller sparker bort fra veien, eller livløs som et menneskelig vesen som ikke kan stå imot, og som følgelig like gjerne kunne være en sten som et menneske, for med ham gjør man som med stenen: man enten fjerner ham eller tramper på ham.