Bokelskere.no

Han ser de opphissede adamseplene hoppe opp og ned, lytter til eksalterte, unge stemmer som ennå ikke har lært å spare på kreftene, ennå ikke har lært å lytte til andre mennesker, ennå er så fulle av seg selv at det eneste de er opptatt av er hvordan de skal få sagt mest mulig på kortest mulig tid. De kan ikke eksistere ett minutt uten gjøre seg gjeldende på en eller annen måte, andpustne, hele tiden andpustne, og Arne syns synd på dem. Han tenker på veien de skal gå, som han selv har gått, og blir trett på deres vegne.