De var allerede gjennom oppvarmingsøvelsene av dytting og skjellsord da han fikk øye på Jessica. Hun stod ved skoleporten og snakket med en venninne da hun hørte lydene og snudde hodet, og han så hvordan hun stivnet til og lot ranselen skli ned langs siden før hun knyttet nevene og kom mot dem. Allerede lenge før hun kom frem så han noe hardt i ansiktet hennes, noe som gjorde at han var glad han ikke var en av de guttene, at han ikke var en av dem som et øyeblikk senere ble rykket etter håret så de falt i bakken eller tuppet i leggene og bedt om å forsvinne. Da de var alene, reiste han seg og børstet av buksene, før han møtte blikket hennes. "Skal vi slå følge hjem?" Hun plukket opp vesken hans, rakte den mot han mens hun så ham inn i øynene. Så lo hun, en høy og smittende latter.