Det gikk dager og uker over tiden. Den stinne frukten ble stadig mer overmoden. Navlen, som først bare hadde vært en liten blek knopp, viklet seg ut til en rose av tynn hud og ble farget brun inn i hver minste fold. Bena, som hun ikke lenger kunne se, ble fylt med vann, og et elvedelta av årer forgrente seg, svulmende, sildrende ned langs innsiden av lårene.
Viser 3 svar.
Må innrømme at jeg ikke ville finne på å beskrive mine egne graviditeter helt på samme måte, men interessant beskrivelse;)
Jeg synes det var så nydelig. Ja, nesten poetisk. ;-)
Ja, og det er sikkert noen som føler seg akkurat sånn;) Det er jo vakkert å skape liv,hehe. Er man dyktig kan en sikkert lage poesi av det meste:)