Skrek jeg? Jeg tror ikke det. Likevel var hele jeg et eneste skrik. Det trengte seg oppover og ble sittende fast i strupen: et stumt skrik, som om et av disse marerittene var blitt virkelighet, hvor man vil skrike, men det er ikke en lyd å høre; man vil løpe, men beina beveger seg som i kvikksand.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaDemeterLinda RastenHilde MjelvaKirsten LundelmePrunellaOleAnne Berit GrønbechHilde H HelsethDolly DuckToveTone Maria JonassenElisabeth SveeMonica CarlsenMartine GulbrandsenLailaÅsmund ÅdnøysiljehusmorAmanda ATanteMamieHeidi BBCamillaVannflaskeMarianne  SkageHeidi Nicoline ErtnæsBjørg L.Synnøve H HoelIreneleserMarianneIngeborg GEli HagelundJulie StensethGrete AastorpRolf IngemundsenSigrid NygaardKaramasov11LilleviIngvild SMartin