Det er underlig sånn om natten, hvor var man blir overfor stemmer. Om dagen hører man bare ordene, skjønner sånn omtrent meningen og svarer et eller annet temmelig fornuftig. Men om natten, når det er mørkt altså, og stemmen liksom ikke har noen kropp mer, er det helt annerledes. Da synes jeg stemmen nesten blir et instrument, det er ikke så viktig det med ordene lenger, men selve melodien.