Jeg vet ikke om du kan huske ... triumfen ved det å reise seg, opp fra gulvet, bli stående og svaie, den plutselige beherskelsen og barnlige gleden ved å kunne gå fra rom til rom. Nei, aller best liker jeg å gå. Det er tirsdag, og jeg går ut. Jeg går ut og drikker. En idiotisk glede. Gleden ved å svaie og miste ordene og balansen, sjangle og krype, det er nesten som å bli barn igjen.