Den sommeren Sophia opplevde en ny trassalder, var det regnfullt og kaldt og lite hyggelig å være ulykkelig utendørs. Derfor søkte hun sin ensomhet på loftet. Hun satte seg oppi en pappeske og stirret på slåbroken, hun sa forferdelige og knusende ting høyt, og slåbroken hadde meget vanskelig for å svare igjen.