Bokelskere.no

Han strøk meg over håret og hvisket ømme ord, han satte en gammel kobberring på fingeren min; jeg så på ringen og lyttet til de uvanlige ordene; under kinnet mitt følte jeg et ukjent hjerte slå med velkjente slag. Det ble ikke krevet noe av meg, det var nok at jeg var som jeg var, og en manns begjær forvandlet meg til det rene under. Det var så skjønt at om solen hadde stanset midt på himmelen ville jeg ha latt evigheten gå sin gang uten å merke det.