Men vannet måtte være det samme, gammelt, rolig, bestandig - vannet som kunne rense, selv drepe ting; som for eksempel det året som nettopp hadde tatt slutt, som hadde druknet i tidens flom; hun så det gamle året som et kadaver i vannet ( noen sa at det fløy, andre at det falt) tiden selv ble renset av alle disse bølgene, druknet, vasket, uthult og kanskje det mektige vannet kunne løse opp syndene hennes som om de var lik, absorbere dem og få dem til å forsvinne.