Jeg våknet ved at datteren til kvinnen fra La Baule satte i et hyl av glede: "Colosseum! Colosseum!", og helt mekanisk reiste jeg meg fra setet og fant min plass i rekken av turister på vei ut av bussen. I den klare sommerkvelden innga det berømte byggverket meg en følelse av å stå overfor et kjempemessig kranium, helt renset for kjøtt og med de mørke buegangene som tomme, blinde øyenhuler.