Nå var det ikke mer enn så vidt den gamle mannen greidde å trekke pusten, og han fikk en underlig smak i munnen. Det var en søt og kopperaktig smak, og et øyeblikk gjorde det ham redd. Men den var ikke særlig utpreget eller gjennomtrengende. Han spyttet i sjøen og sa: Ta og ét det, dere galanos. Og så får dere drømme at dere har drept en mann.