Sorgen vokser seg så stor at det føles som om jeg blir fylt med vann, opp til knærne, opp over magen. Men når den når hjertet forvandles den plutselig til en stein som trenger seg inn i blodomløpet med en gang. Den kan ikke stanses, og når steinen har presset seg gjennom kamrene i hjertet, er det ingenting man kan gjøre. Den kommer til å sirkulere, og hver gang den forlater hjertet kommer smerten tilbake, for det er en stor stein, og den har lang halveringstid. Den kommer til å bli mindre, til slutt merker man bare et stikk, men da har den passert hjertet nihundreognittini ganger.