Ved inngangen til kirkegården ble jeg, som alltid, slått av de dødes overveldende antall. Det er mengden av døde som gjør oss stillferdige på kirkegårder, tenkte jeg, påminnelsen om at døden er allstedsnærværende, og de som ikke lenger lever i enormt overtall. Vi er til enhver til en minoritet, kjære leser. Vi levende er bare en liten parentes i dødens kartotek.