Fra bordet ved vinduet kan jeg se ut mot fergeleiet og en mindre båthavn fylt opp av lystbåter; flytende hus med små stuer og lamper og fjernsynsskjermer, man sitter i sofaen som om man bestandig er hjemme. Man er på ferie; flytter den bekvemme stuen fra sted til sted og opphever på den måten selve reisen; man forlater ingenting, ankommer ingenting nytt. Bortsett fra noen mindre bølger, litt vind og regn, flyter man ubekymret av gårde slik man reiser liggende på sofaen i sin egen stue, mot en destinasjon hvor man allerede befinner seg: men reiser ikke, man sover.