Og på denne måten flyter [de] av sted i sin ekteskapelige intethet, det vesle livet hun lokket ham tilbake til med sin kvinnelige fornuft, hvor det ikke er rom for andre verdener, hvor kun denne ene verden finnes, en verden hvor lammende rutiner og kortvarige krangler og økonomiske bekymringer er uunngåelige, og det å leve i denne verden, til tross for all smerten og kjedsomheten og skuffelsen, er det nærmeste vi noensinne kommer til å skue paradiset.