Bokelskere.no

Mest besynderlig var det kanskje å iaktta de vanskapte udyrene som ble slengt overbord. På tross av manglende svømmenferdigheter og oppsprettede maver, var de mere levende enn noensinne. Og de var like avsindig opphisset av sult som de andre demonene, selv om om blod- og kjøttémen kom fra deres egne sår og egne innvoller. Man kunne se dem jafse i seg kjøttstykker av sine egne haler, ja til og med sine egne tarmer slukte de mens de selv ble spist av sine brødre. Det var ufattelig å se en slik forkrøplet haikropp bøye seg sammen til en ring av levende stål for å få tak i sin egen, blodige halestump.