Side 717: Vladimir satt på skuldrene til Grigorij. Gutten var snart tre år gammel, men Grigorij bar ham fremdeles uten anstrengelser. Personligheten hans begynte å komme til syne: Han var både alvorlig og intelligent på sin barnslige måte og lignet mer på Grigorij enn på sin sjarmernde, egensindige far, Lev. Et lite barn var som en revolusjon, tenkte Grigorij med seg selv: Man kan alltids innlede en, men man har ingen kontroll over hvordan den ender.
Sist sett
