Fortellingene om barndommen blir til underveis, men de blir også til i etterkant. Det finnes en frihet i dette. Det er friheten til å videreutvikle fortellingene om oss selv. Psykoterapi kan forstås innenfor slike rammer. Ved å sette dialogen i gang, ved å fortelle om igjen og om igjen om oss selv, forandrer vi gradvis vår fortid. Slik sett er det aldri for sent å skaffe seg en annen barndom. Det handler om å kunne rydde sine minner; på måter som forhåpentligvis er bedre å leve med.