Malachy og jeg er tilbake i senga hvor Eugene døde. Jeg håper ikke han fryser i den hvite kista på kirkegården, enda jeg veit at han ikke er der mer, for det er kommet noen engler dit, og de har åpnet kista, og han er langt borte fra det drepende, klamme draget fra Shannon, oppe i himmelen sammen med Oliver og Margaret, hvor de får masse fisk og chips og karamell, og det ikke er noen tanter som plager en, hvor alle fedrene kommer rett hjem fra arbeidsformidlinga med pengene, og en ikke behøver å fly omkring fra pub til pub og lete etter dem.