Om Gud som det godes prinsipp i sjelen, i menneskelivet, i historien. Om hvordan gode prinsipper uavlatelig blir knesatt av smålighet, selvtilfredshet og ondskap, som i religionens og nestekjærlighetens navn meler sin egen skitne og blodige kake av forfengelighet og maktbrynde. Og hvordan kirken og dens pamper og snyltere har forfusket og skjendet kristendommens kjerne gjennom tidene og fremdeles forsømmer og tilsviner den...., samtidig blir enkel godhet, ærlighet, offervilje og nestekjærlighet blir praktisert i all stillhet hver evige dag av mennesker som ikke et øyeblikk tenker på himmelske proffiter i det neste liv, men synest det er den naturligste og uskyldigste ting i verden. Hver eneste dag støter du på edelstener som du ikke ville ant det ringeste om hvis en i sannhet gavmild skjebne hadde styrtet deg ned fra det golde, teologiske spekulasjoners snørrviktige pidestaler...