Bokelskere.no

I virkeligheten var veiene ut i verden slakke og langdryge. Visst! En måtte ta seg tid til å lære seg veien. En måtte lære seg å lete og velge. Det var som å være i en labyrint: Du søkte hele tiden, kunne ikke hjelpe for at du gikk feil. Men du visste at alle veier fantes. Og du visste for sikkert at en vei førte ut! Alle skrittene, alle tankene var til for å gåes og tenkes. Du kunne gjerne slippe dem et øyeblikk om du måtte, men du kom igjen. Alle åretakene var nødvendige, de var en del av veien.