Selv tilba jeg Odin og fedrenes guder. Men på ferden gjennom Europa hadde vi hørt mye prat om andre guder, særlig en de kalte Hvitekrist. Han evnet å gjøre vin av vann, sa de, og forvandlet ett brød til mange. Videre gjorde han syke menn friske og klarte å gå på vannet, hva nå det var godt for. [...] Hvitekrists lære syntes meg å tjene feige sveklinger. Det ble sagt at han bød sine tilgjengere å vende sin fiende det annet kinn til i stedet for å hogge hodet av ham. Veik tale av en gudesønn. Selv ble Hvitekrist spikret til et kors og led martyrdøden der borte i Jødeland. Var han noe til gud, ville han lett ha kjempet seg fri fra de romerske soldatene. De sier at han våknet fra dødssøvnen etter tre dager. Vel. I min tid har jeg sett mange lik på slagmarken. Etter tre dager i varmen gadd jeg se den dauding som kviknet til.