Bokelskere.no

Når støvlene er gode, når sekkene ikke veier for tungt og blir umerkelige på ryggen, når klærne er tørre og enda ikke gjennomtrukket av svette eller regn, da er det godt å gå. Da er det ingenting som er bedre enn å gå; Komme seg fram ved hjelp av egne krefter, plassere den ene foten fremfor den andre og gå inn i en slags glemsel som samtidig er et forstereket nærvær; vi glemmer at vi går, vi glemmer selve gåingen og anstrengelsene ved å bevege seg, samtidig som vi ser og hører mer årvåkent, lukter skarpere, vi opplever alt sterkere: en fugl flyr opp. Sollyset treffer tretoppene, det damper fra jorden (...) Vi tenker mindre når vi går langt, vil glir inn i gåingens rytme og tankene opphører, blir en konsentrert oppmerksomhet som fester seg ved det vi ser og hører, det vi lukter; denne blomsten, vinden, trærne, som om tankene omformes og blir en del av det de møter; en elv, et fjell, en vei.