(E)i god stund etter hørte de rop fra en ny båt, og denne gangen stakk Elezeus hodet ut av løftingsdøra, og han var ikke sein til å få det inn igjen.
"Nei, no ser eg bætterdø spøkels," sa han.
"Ka er det no da?"
"Han Jakob. Han som var dau i går. Så sant som eg står her, så kjem han seglan inn her med "Sjøblomsten"."
"Det var det eg visst," sa Kristaver. "Han Jakob kan la seg slå i hjel, men han meine itj så mye med det."