Bokelskere.no

Folk forteller om seg selv i nesten forbløffende likeframme ordelag så snart de får sjansen:"Jeg er så ærlig og åpenhjertig at folk utnytter meg," kan de si, eller "Jeg er så følsom at jeg sliter med å finne meg til rette blant folk," eller "Jeg er en menneskekjenner" og så videre. Men jeg har ofte sett 'følsomme' mennesker tråkke på andres følelser uten grunn, jeg har sett 'ærlige og åpenhjertige' mennesker forstille seg med meningsløst sofisteri uten å merke det selv engang, og jeg har sett 'menneskekjennere' la seg lure trill rundt av helt åpenlyst falsk smiger. Så hva vet vi egentlig, når det kommer til stykket, om oss selv?