I Sveits har man rett til å dø, hadde hun alltid sagt, og det hadde legene også sagt til meg, også det samlede etikkrådet på klinikken hadde sagt det og indirekte oppfordret meg til å gi mitt samtykke til at man ikke foretok seg noe mer, bare skrudde den lille plastbryteren på morfinslangen litt mer opp, for hvordan skulle hun vel komme seg igjen, hva for slags liv var vel dette når alt kom til alt? Livet, hva var vel det da?