Bokelskere.no

Hva er vitsen med å gå? Hvorfor ikke kjøre bil, reise med båt eller tog, hvorfor ikke fly, reise som andre, bevege seg som andre; jeg elsker å kjøre bil, sette meg bak rattet, starte motoren og kjøre avgårde, kjøre fort med musikken på fullt og røyke sigaretter, ned med vinduet opp med farten; jeg liker å sitte på toget og se ut vinduet se hvordan landskapet ruller forbi mens jeg leser forsiktig i en roman: Vaksdal, Trengereid, Dale, Evanger, Voss og den første snøen, den første forsten, det første kysset i snøen på den frosne steinmuren nede ved stranden langs Vangstvatnet; vinter, sommer, vår og toget ruller forbi; jeg elsker å fly, sitte i luften, sove i luften og drømme i luften, jeg sovner og våkner, spiser frokost i luften, ser på fjernsyn og bestiller vin til maten, whisky til kaffen, gin til dessert, og blir beruset i luften, lettere og friere i luften; men aller best liker jeg å reise med båt, gå inn terminalen på kaien og opp landgangen for å finne lugaren i bunnen av båten, fiskens mage, ligge i dypet og høre lydene fra maskinene og sjøen, slukke lyset og hvile, seile, synke dypere ned i en større mage; natt, mor, fødsel og død, jeg gråter i bunnen av båten.

Ja, hvorfor gå når man kan seile? Hvorfor gå når man kan kjøre bil og fly? Hvorfor denne langsomheten, denne ensomheten, alle disse anstrengelsene og påkjenningene, hvorfor dette umerkelige opprøret, denne uhørte protesten, dette forsøket på å gjøre noe annerledes og vanskelig?