Det verste med tominuttershatet var ikke at man måtte late som, men at det var umulig ikke å bli revet med. I løpet av tredve sekunder var alltid all forstillelse blitt overflødig. Det var som en avskyelig ekstase av frykt og hevngjerrig- hat, en trang til å drepe, pine, slå inn ansikter med slegge, gikk gjennom hele gruppen som en elektrisk strøm, og forvandlet en selv mot ens vilje til en skrikende gærning med fortruk ket ansikt.