Bokelskere.no

Du har aldri vært sen før. Faktisk pleier du nesten alltid å være der før meg. Selv når jeg er der en halvtime før tiden, er du allerede på plass.
"Kommer du alltid så tidlig?" spør jeg en gang.
"Å sitte her og vente på deg, det er noe av det beste jeg vet", sier du.
"Å sitte og vente?"
"Ja."
"Er det bedre enn å treffe meg?"
Du smiler. Men du svarer ikke på spørsmålet. Alt du sier, er:
"Hør her, mens jeg sitter sånn og venter, og tenker på hva vi skal gjøre og hva som kommer til å skje, så er mulighetene for hva som kan skje, ubegrenset. Skjønner du?"
Det har du kanskje rett i. For straks vi møtes, vil alle de ubegrensede mulighetene uunngåelig omgjøres til en avgrenset virkelighet.