Jeg hadde opplagt et behov for å skryte av Svein, på grunn av historikken hans. Da han var sjukemeldt, snakka han etter hvert med gud og hvermann om depresjonen sin, men det var angst som var favoritten. Det hjalp å prate, mente han, det var viktig å gi angsten et ansikt, og selv om jeg flere ganger sa til han at angsten neppe trengte flere ansikter, fikk jeg ikke forhindra at han bretta seg ut over to sider i lokalavisa, og den hobbyen som jeg maste om at han burde skaffe seg, det var det som ble hobbyen hans, å snakke om angsten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

TanteMamieRufsetufsaIreneleserLars MæhlumNorahBertyTine SundalKirsten LundInger-LiseHilde VrangsagenEllen E. MartolPiippokattaHeidi HoltanDemeteralpakkaKaren PatriciaCamillaGro-Anita RoenLinn Beate Kaald ThoresenIngunn SKjersti SDolly DuckLilleviGitte FurusethStig TSynnøve H HoelG LTorTore HalsaBjørg L.McHempettlittymseAvaVanja SolemdalMarenTalmaKarin BergÅsmund Ådnøymay britt FagertveitSvein Erik Francke-Enersen