De satt stille og ventet mens lyset fra himmelen ble sterkere. Morgensolen stod opp, og den så akkurat ut som ellers.
Nå kom havet rullene inn mot sine gamle strender, det ble blåere og blåere etter hvert som solen steg. Bølgene gled ned i sine vante dyp og ble grønne da de la seg til ro nede på bunnen. Alle svømmende, buktende og kravlende kryp som hadde reddet seg ned i gytja, pilte muntert opp i det gjennomsiktige vannet. Tangen og sjøgresset reiste seg og begynte å vokse mot solen. Og så fløy en terne ut over havet og skrek at nå var det en ny morgen igjen!