Verden svingte seg i en runddans. Skjelettene i jorda dikterte rytmen. Alle rosene som grodde opp, var svarte. Alle veier føltes som hengebroer, svaiende, alltid på nippet til kollaps. Selv snøen fikk et blålig skjær. Himmelen var gjennomhullet; i horisonten så man kulehull, og enda sola lyste matt, varmet den ikke mer.
Trærne laget hviskende avtaler seg imellom og hengte seg i hverandres greiner. Fugler falt fra himmelen, for når de så runddansen glemte de å slå med vingene, mens barna brått ble voksne og polerte granater. Tårer ble sjeldne og dyre. Vrengte grimaser var det eneste man fikk gratis.
Sjokolade var bare et minne fra en svunnen tid, og uten sjokolade glemte man sødmen, og uten sødme glemte man barndommen, og uten barndommen glemte man begynnelsen, og uten begynnelsen dro man ikke kjensel på slutten.