Sorg er en ganske underlig ting, vi blir så hjelpeløse i møtet med den. Den er som et vindu som rett og slett åpnes av egen kraft. Det blir kaldt i rommet, og vi makter ikke annet enn å skjelve. Men det åpner seg litt mindre for hver gang, og enda litt mindre, og en dag lurer vi på hvor det har blitt av.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tonesen81Leseberta_23Turid Kalvatn SchøyenGodemineRandiHilde H HelsethWilliam BillisonsiljehusmorCamillaHarald KDemeterEmil ChristiansenReadninggirl30KristofferIngeborgSigrid NygaardKirsten LundNils PharosomniferumAnette SBerit RAnniken LritaolineAud- HelenVigdisHanne Kvernmo RyeKjell F TislevollHilde Merete GjessingEvaBjørn SturødPirelliLars Johann MiljeelmeRaymonLars MæhlumBeathe SolbergEivind  VaksvikKarin BergStig TIvar Sand