Voigt hadde strengt tatt rett, tenkte Hugo, alt dette hvite fikk Auschwitz til å se ut som en bortgjemt landsby mellom snødekte fjell. Enkelte steder ble skyggene visket ut i lyset fra lyskasterne, andre steder ble mørket mer kompakt og gjorde visse områder i leiren om til en tjæreaktig masse, men stemningen var fortsatt som hentet ut av et eventyr.