Tilknytningsmønstrene er, som nevnt over, delt i fire grupper:
-Trygg tilknytning, som innebærer at mor/far er både fysisk og psykisk til stede og tilgjengelig, leser barnets signaler og svarer adekvat på dem. Da utvikler barnet trygghet.
- Unnvikende tilknytning, som innebærer at barnet lærer seg å dempe behovene for tilknytning og trygghet og følelsene i forbindelse med dette, fordi det opplever å bli avvist av mor/far når det søker tilknytning og trygghet.
- Ambivalent/motvillig tilknytning, som innebærer at barnet viser ofte og sterk tilknytningsatferd, fordi mor/far er mer opptatt av sine egne behov enn barnets.
- Desorganisert tilknytning, som innebærer at barnet er redd mor/far, samtidig som det trenger trøst og beskyttelse fra samme person. Det kan skyldes vold, overgrep mot barnet eller grov mistolkning og manglende evne til å lese og dekke barnets behov (Wallroth, 2011).
Hvis barnet opplever og lærer ett av de tre utrygge tilknytningsmønstrene, kan det føre til tilknytningstraumer seinere i livet, det vil si problemer med å forholde seg til andre og håndtere egne følelser og tress.