«Det beste med å bruke beskrivende språk er at det fjerner pekefingeren og beskyldningene, og setter fokus på hva som må gjøres».
«Glasset med melt veltet. Vi trenger en svamp.»
«Blomsterpotta knuste. Vi trenger en kost.»
«Det er hull i denne pysjamasen. Vi trenger nål og tråd.»
(...) «Du veltet glasset med melk ...
Du knuste blomsterpotta ...
Du lagde hull i pysjamasen ...
Når vi bruker «du», føler mange seg anklaget, og så går de i forsvarsposisjon. Når vi beskriver hendelsen (i stedet for å fordele skyld), gjør vi det lettere for barnet å høre hva problemet er og takle det.
