Når noen påstår at de vet hva som skjer eller ikke skjer etter døden, er det like plagsomt å høre på enten det kommer fra ateister eller fra troende. Hvordan kan noen vite det? Nå på slutten har jeg nok lettere for å forestille meg at døden ligner på noe vi kjenner godt fra vårt eget liv, nemlig dyp søvn. Altså ikke-tilstedeværelse. Ikke noe å forholde seg til i det hele tatt. Men jeg vil ikke si at jeg går rundt og tror på det. Jeg tror ingen verdens ting. Jeg stiller meg helt åpen.