Bokelskere.no

Han trodde det var ensomheten han forsøkte å undgå. Han skjønte ikke at det var sig selv han flyktet fra. Men veien gikk videre: han var som et vandrende rovdyr, det ene stedet var like godt som det annet for ham, men han kunde ikke holde sig i ro noe sted. Veien gikk videre som det kunde falle sig, men den var alltid øde og tom. Hadde han kunnet se sig selv vilde han ha sett at han lignet en av de utallige fredløse sjeler som søker nye inkarnasjoner, i taushet, dømt til å flykte fra sted til sted, fylt av et utrettelig fortvilelsens mot; fortvilelsens mot som måtte forsøke alt.