Å stryke bukser

Jeg er svak for shorts
men dette diktet handler om mor

Da broren min grep til våpen for frihet
hørte vi aldri mer fra ham
ingen grav å legge blomster på
ingen bilder å tenne lys ved
Mor mintes ham på sin egen måte:
Hvert år strøk hun buksene til broren min
fuktet dem og kjente lukta hans dampe
Da far døde
fikk hun to bukser å stryke
Da jeg dro i eksil
fikk hun tre
eller, rettere sagt, to og en halv

Tilgi meg, mor, at du sitter igjen med halve lukta
jeg er bare så svak for shorts

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Terje MathisenSynnøve H HoelPirelliNorahTone SundlandTore OlsenLeseberta_23LailaBente NogvaJarmo LarsenEmil ChristiansenHilde Merete GjessingTove Obrestad WøienEgil KristiansenmarithcPerSpelemannOdd HebækMarianne  SkageKarina HillestadKristine LouiseLars MæhlumSverre HoemAnne-Stine Ruud HusevågOle Jacob OddenesHarald KRune U. FurbergNinaMads Leonard Holvikingar hTralteKirsten LundsveinMarit HåverstadFrode Øglænd  MalminEvaRandiAHilde H HelsethPiippokattaTone Maria JonassenLisbeth Marie Uvaag