Å stryke bukser
Jeg er svak for shorts
men dette diktet handler om mor
Da broren min grep til våpen for frihet
hørte vi aldri mer fra ham
ingen grav å legge blomster på
ingen bilder å tenne lys ved
Mor mintes ham på sin egen måte:
Hvert år strøk hun buksene til broren min
fuktet dem og kjente lukta hans dampe
Da far døde
fikk hun to bukser å stryke
Da jeg dro i eksil
fikk hun tre
eller, rettere sagt, to og en halv
Tilgi meg, mor, at du sitter igjen med halve lukta
jeg er bare så svak for shorts