Jeg tenkte at jeg kunne vente, jeg kan holde ut, jeg kan klamre meg fast og så blir det min tur til å være lykkelig. Men livet er et maraton uten målområde og premieutdeling, den eneste målstreken er døden, og fram til den er alt en kamp mot tida, og tida tar som kjent aldri pause. Å være voksen er like fucka som å være tenåring, vi har bare flere regninger å betale. Det blir ikke lettere å stå opp om morgenen, vi bare må gjøre det, fordi vi må på jobb. Det blir ikke bedre, det blir bare meget mer av det hele.