Bokelskere.no

Han og Queenie måtte ha kjørt denne veien utallige ganger, og likevel kunne han ikke huske landskapet. Han måtte ha vært så oppslukt av planene for dagen, av å komme tidsnok fram til bestemmelsesstedet, at verden utenfor bilen ikke var annet enn et blaff av grønt, et bakteppe av en ås. Livet artet seg helt annerledes når man gikk gjennom det. Landskapet var bølgende linjer, avbrutt av rutemønstrede åkrer og av hekker og trær. Han måtte stanse og se seg omkring. Det var så mange grønnfarger at Harold følte seg liten. Noen hadde en nesten fløyelsaktig svart nyanse, andre var så lyse at det grenset til gult. Langt borte traff solen en passerende bil, kanskje et vindu, og lyset flimret som et stjerneskudd over åskammene. Hvorfor hadde han ikke lagt merke til noe av dette tidligere? Bleke blomster som han ikke kjente navnet på, vokste tett langs foten av buskaset, sammen med kusymre og fiol.