Bokelskere.no

Himmelen sender hvert utbrudd rett tilbake med bare en antydning til musikk hengende i ekkoet, et tut fra en usynlig trombone, den minste lille uttrukne tone fra et orgel. Lyd på lyd flommer ut av kroppen min som skudd i en krigssone en kjølig dag, mamma gnir det stramme ut av kjevene mine, smelter tårene inn i huden igjen, til det ikke er mer lyd igjen og jeg hiver etter pusten, hudløs, og mamma holder om meg og bilene har ikke stoppa, ikke senka farta, hele tida har de bare føket forbi oss mens vi står fast mellom himmelen og asfalten som ikke kjenner navnene våre […]