«Koseklut-karakterene våre», hvisket hun forundret for seg selv. Hun var gjennomsyret av bokmagi, og den var vakker. Hun kjente alle fortellingene som hun var bygd opp av, og alle fortellingene som hun selv hadde satt spor i. Protokollen hennes var kanskje et konkret bevis på livet hennes som leser, men når hun trengte det, hadde hun alt i hjertet og i sinnet - hele tiden. Og aller innerst hadde hun Anne fra Bjørkely, akkurat som Milo hadde Jernbanebarna. Anne dukket alltid opp når hun trengte det mest, og Tilly følte seg plutselig full av pågangsmot, slik hun alltid gjorde sammen med Anne Shirley. Det var på tide å redde Alessia og komme seg frem til Polly.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tove Obrestad WøienG LEvaHilde Merete GjessingBeathe SolbergLeseberta_23PiippokattaIna Elisabeth Bøgh VigreHilde H HelsethKarina HillestadTalmaPrunellaElisabeth SveeAnne-Stine Ruud HusevågKarin BergBård StøreTrygve JakobsenIngeborg GCamillaBenedikteJohn LarsenBjørg Marit TinholtTone Maria JonassenlillianerFrøydis H. ÅgedalToveTine SundalJarmo LarsenAnn-ElinMathildeChristineLars MæhlumMartine GulbrandsenIngunnJTorHilde AaBjørg L.RonnyStig TKaren Patricia