Pengene lignet etter hvert bylandskap. Man trengte to tårn med hundrelapper for å kjøpe en flaske matolje, når det var tilgjengelig, noen ganger tre tårn for en kvart kilo ost. Verdiløse skyskrapere, det var det den nasjonale valutaen var: ren humbug. Noen måneder senere skjedde det motsatte: Pengene forsvant. Og da hadde vi ikke lenger noe vi kunne bruke til å bytte til oss det lille som var å få tak i.