Alt jeg hadde jobbet for, alle årene med studier, hadde jeg vært gjennom for å skaffe meg dette ene privilegiet: å få se og oppleve flere sannheter dem jeg fikk av min far, og å anvende disse sannhetene til å bygge opp mitt eget sinn. Jeg trodde nå fast at evnen til å vurdere menge ideer, mange historiefortellinger, mange synspunkter, var kjernen i hva det innebar å skape seg selv. Hvis jeg ga meg nå, ville jeg tape mer enn en krangel. Jeg ville tape eierskapet til mitt eget sinn. Dette var prisen jeg ble bedt om å betale, jeg forsto det nå. Det faren min ønsket å drive ut av meg, var ikke en ond ånd; det var meg.