Lyset hadde skremt opp alle skygger, og de flakset søvndrukne rundt ham da han løftet lykten. Så mange skygger, så mange fantastiske former og skikkelser som flagret opp og ned gjennom fyrets uthulte indre. Det var pent. Trappen vindlet seg nedover, ned, ned, ned, grå og gebrekkelig som skjelettet av et forhistoriske dyr, mørket tok imot den nede ved bunnen, for hvert skritt trollet tok, fløy skyggene opp og danset for ham over veggene. Det var for pent til å være skremmende.